Høyprestasjonssyndromet

I skyggen av suksesshistoriene i media skjuler det seg en mørkere virkelighet: mange av Norges ressurssterke mennesker kollapser innenfra. 

Jeg møter denne gruppen stadig oftere: toppledere, gründere og eksperter. Folk som får til ting, og som vårt samfunn virkelig har behov for at skal fungere best mulig. 

Det er folk som bærer ansvar for store systemer. 

De fleste jeg snakker med fungerer fortsatt. De står opp, går på møter og leverer prosjekter – men de gjør det i en tilstand av indre overlevelse. I fortrolighet forteller de meg at de er tomme. 

Før du leser videre, så ønsker jeg at du skal vite at det finnes meget god og målrettet hjelp for dette problemet. Sammen med dyktige leger har teamet i Vidde et meget godt program for å hjelpe ressursterke mennesker ut av denne karusellen. Vidde helse og prestasjonsprogram

Det begynner i det stille

Det snakkes mye om utbrenthet om dagen, og denne åpenheten er positiv. Tilstanden jeg snakker om skiller seg fra klassisk utbrenthet, der man ofte møter veggen, og blir sykemeldt. Det jeg snakker om er den gruppen som går og slurrer på halvt batteri, men som fortsetter å prestere.Tilsynelatende fungerer bra, leverer resultater og holder fasaden oppe, men som likevel driver rovdrift på seg selv uten helt å forstå konsekvensene. Men under overflaten foregår en kronisk overbelastning som tærer på alle kroppsystemer. 

 De er ledere, og høyt presterende mennesker. 

Det starter sjelden med en smell. Det skjer gradvis. Arbeidsoppgavene som tidligere var gøy, blir stadig tyngre. Litt dårligere søvn. Litt mindre energi. Hodet kjennes seigt/jobber saktere og evnen til å holde fokus går ned. En vanlig problematikk er at de ikke klarer å skru av etter jobb, og konstant sjekker telefonen. Kanskje begynner kroppen å bli stiv, og de har uro som ikke gir seg – selv når alt burde vært bra. Kanskje trenger de et par glass vin for å roe seg ned etter en lang dag. 

I sitt stille sinn tenker de at  bare de kommer til neste ferie, så skal de få hentet seg inn igjen, og da skal de ta tak i situasjonen de innerst inne vet ikke er bra for dem. Men de er i en karusell det er vanskelig å komme ut av på grunn inntekt, status og livssituasjon. 

Jeg skal forsøke å illustrere ved å beskrive to klassiske eksempler jeg ofte møter: 

Den tomme: Lederen som tilsynelatende har alt: fint hus, hytte, biler og båt. Hen har en spennende jobb og en god familie. Til tross for alt dette som er bra, føler de på en gnagende tomhet og meningsløshet. "Jeg har gjort alt riktig... men jeg er ikke happy. Hva gjør jeg nå?  er spørsmål jeg har fått i samtaler.  De fungerer på autopilot, livet mangler farge. De føler kanskje at det lever utenfor seg selv, eller føler seg fanget i eget liv. De kjører og henter barn tidlig og sent og har lite tid til seg selv, men de kaller det hverdagslig stress; det er bare litt mye akkurat nå! De har ikke tid eller energi til å trene, eller bevege seg, og krasjer ofte i sofaen på kvelden mens de scroller på telefon samtidig som de ser på tv. Partneren ser kanskje en person som trekker seg mer inn i seg selv, virker fjern eller uengasjert, selv i hyggelige stunder. Intimt samvær eller libido faller dramatisk. Muligheten for støy og friksjon i parholdet er høy. 

Den (tilsynelatende) uvitende: Lederen som alltid er på farten, sjonglerer jobb, familie og trening i et vanvittig tempo. De tror de fungerer bra på 5 timers søvn, har utsagn som “søvn er oppskrytt” og “hvile kan jeg gjøre når jeg blir gammel”

De neglisjerer kroppens signaler. For dem er det blitt normalt å våkne opp og føle seg uopplagt og nedkjørt, dag etter dag. De er sterke i hodet og dermed klarer de å presse seg selv mer, til tross for at kroppen roper.  De føler seg kanskje ikke syke, men under overflaten pågår det en prosess med der kroppen brytes sakte nmed på grunn av mangel på søvn, og lavgradig betennelse.  Dette er personer som kanskje går rundt med prediabetes i ganske ung alder uten å selv vite det.

 Familien merker kanskje en person med  kortere lunte, distansert eller mindre tilstedeværelse hjemme, eller at vedkommende konstant er sliten etter jobb. Det de ofte ikke vet, er at denne slitasjen preger både prestasjonsevnen deres og ikke minst helsen deres på lang sikt. 

Begge lider av det jeg kaller Høyprestasjonssyndromet.

Rammeverket: Skjult slitasje og allostatisk overbelastning

Sammen med leger og psykologer har vi utviklet begrepet og rammeverket jeg kaller "Høyprestasjonssyndromet", for å beskrive denne tilstanden der ledere og høytpresterende mennesker presterer utad, men betaler en høy pris uten å noen ganger forstå det selv. Det er ikke en medisinsk betegnelse, men heller en beskrivelse av en tilstand. 

Denne tilstanden er farlig fordi den kommer snikende, forkledd som dedikasjon og ambisjon. Teorien om allostatisk belastning forklarer dynamikken: Kroppen er laget for kortvarig stress, men når stressorene blir for mange, intense eller langvarige uten nok restitusjon, oppstår allostatisk overbelastning. Dette er ikke bare en midlertidig tilstand, men et mønster der kroppen tvinges til å tilpasse seg et konstant trusselnivå – som om faren aldri gir seg. Hvordan folk reagerer er avhengig av personlighet, genetikk og livvstil. Men fellesnevneren er at slitasjen akkumelerer over tid, og etter passerte 40 år så kommer slitasjen mer til syne. 

Over tid kan dette gi utslag på flere plan:

• Fysiologisk: Vi ser økt inflammasjon, høyt blodtrykk, hormonell ubalanse, svekket immunforsvar og metabolske forstyrrelser – kroppen holder seg i beredskap, men begynner å tape.
  
  
• Psykologisk: Mange opplever emosjonell flathet, redusert konsentrasjon, søvnvansker og lavere kognitiv kapasitet. Hjernen prioriterer overlevelse fremfor refleksjon, nærvær og læring.
  
  
• Eksistensielt: På et dypere plan forsvinner følelsen av mening, glede og tilknytning. Man lever i en vedvarende overlevelsesmodus hvor kontakt med egne behov og indre liv svekkes. Man fungerer – men kjenner seg ikke levende.
  
  

Kroppen mister balansen, og slitasjen starter.

Det viktigste poenget er dette: Det handler ikke om isolerte symptomer eller separate plager – det handler om én felles underliggende ubalanse i hele systemet. For dette er like mye fysiologi som psykologi. Kropp og sinn er ikke to adskilte enheter; de er i konstant og uløselig samspill.

En vedvarende tomhetsfølelse kan ha fysiologiske røtter. Den tilsynelatende uovervinnelige lederen – alltid på, alltid leverende – kan ha en kropp som gradvis kollapser uten at personen virkelig forstår konsekvensene selv.

Leger jeg samarbeider med i et prosjekt der vi går i dybden på dette, peker på det samme: Vi ser en voksende gruppe mennesker som "fungerer", men som ikke har det bra. De passer ikke inn i den klassiske utbrenthetskategorien – og blir derfor ofte oversett av systemet.  De får med andre ord ikke den hjelpen de fortjener. 

Og vi må også  snakke om kjønnsforskjellene: Kvinner ser ut til å være mer sårbare for autoimmune reaksjoner og diffuse helseplager, ofte uten å krasje på spektakulært vis. Menn, derimot, kan være biologisk mer utsatt for hormonelle skift.  Som en av legene sa:

«Hvis du er mann i 40-årene med testosteronverdier som en 80-åring, er det ikke rart du føler deg tom, initiativløs og nedstemt.»

Men det kan tolkes som en mental svakhet – og for mange menn er det vanskelig å sette ord på eller søke hjelp. Det er altså ikke hodet det er noe galt med, det er hormonene som er i ubalanse. 

Den kroniske, lavgradige betennelsen – ofte uten symptomer – er kanskje den mest alvorlige trusselen. Forskning anslår at denne typen inflammasjon spiller en nøkkelrolle i opptil 80 % av de livsstilssykdommene vi til slutt dør av: hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes, demens, kreft.

Høyprestasjonssyndromet er med andre ord ikke bare et mentalt, kulturelt eller sosialt problem – det er en stille, fysiologisk forvitring som skjer over tid. Den er målbar, men fortsatt ofte usynlig. 

Allostatisk belastning – når reguleringssystemene bryter sammen

Allostase er kroppens evne til å tilpasse seg belastning. Vi har mange måter å regulere oss på – noen funksjonelle (søvn, pust, tilstedeværelse), andre dysfunksjonelle (overtenkning, kontrollbehov, aktivitet som flukt). Over tid kan summen av belastning (stress, tanker, traumer, undertrykt frykt, dårlig pust, dårlig søvn) skape en allostatisk overbelastning – der kroppens systemer begynner å kompensere. Hvordan dette kommer til uttrykk avhenger av biologi, personlighet, genetikk og mønstre:

• Noen utvikler fysiske plager (utmattelse, søvnløshet, smerter, tarmproblemer)

• Andre mentale utfordringer (uro, nedstemthet, lav motivasjon)

• Andre igjen emosjonelle og relasjonelle problemer (irritabilitet, tilbaketrekning, tap av mening)

Konsekvensene for individ, familie, bedrift og samfunn

For meg som jobber med leder og organisasjonsutvikling, så ser jeg på dette som et organisasjons- og samfunnsproblem like mye som et individuelt problem. Når en leder driver rovdrift på seg selv, påvirker det ikke bare ens egen helse og prestasjosnevne: men også teamet de leder, bedriftens resultater og til syvende og sist også samfunnet, gjennom økte helsekostnader og tapt verdiskaping. 

La oss starte der det merkes først: hjemme.
Når en mor eller far bruker alt de har av kraft og fokus på å prestere på jobb, er det ofte familien som sitter igjen med restene. En kropp i sparebluss, et hode i overtenning. Barna møter en forelder som er fysisk til stede – men emosjonelt fraværende. Sliten, avkoblet, konstant mentalt på vei videre.

Det som forsvinner først, er ofte det viktigste: blikkontakten, leken, den spontane nærheten. Barn trenger ikke superforeldre – de trenger tilstedeværelse. Voksne som orker å være på gulvet, følge barnas rytme, og møte deres behov uten å være fanget i egne.

Det er barna som betaler for  fraværet av tilknytning, i mangelen på kontakt, i friksjonen som oppstår i hverdagen når forelderen alltid er “tom” – og likevel aldri stopper opp

For bedriftene kan konsekvensene være enorme.

 Norsk jobbhelserapport viser at hele 130 000 nordmenn er sykemeldt hver dag. 65 mennesker faller ut av arbeidslivet daglig. Sykefraværet er både kostbart og forebyggbart, men vi klarer ikke å fange opp alle dem som “fungerer”, men ikke har det bra. Ledernes helse og reguleringstilstand er direkte knyttet til organisasjonens evne til innovasjon, samhandling og beslutningsevne. Når lederen er stresset, smitter det nedover i systemet.

McKinsey Health Institute viser at bedre ansatthelse kan gi billioner i global verdi, men kun 57% rapporterer god helse. Kronisk søvnunderskudd og stress reduserer mental kontroll og påvirker beslutningstakingen negativt. Stressede ledere har redusert kapasitet i prefrontal cortex (empati, impulskontroll). 

Tenk litt på det:  Lederne tenker altså dårligere,  de er mindre empatiske, har ofte mer beslutningsvegring.  Ledere som opererer med kronisk søvnunderskudd og høyt stressnivå, vil ofte ha dårligere innnovasjonsevne, være mindre kreative, lede mennesker dårligere, og de kan ha dårligere omstillingsevne.  Jeg har opplevd ledere si høyt: “jeg har ikke tenkt på 10 år, jeg har bare gjort” Tenk litt på hva som ligger i det resonnementet. 

Gallups 2025-rapport Gallup rapport slår fast at bare 21 % av arbeidstakere globalt er engasjerte i jobben sin, mens 17 % er aktivt uengasjerte – altså direkte motarbeidende overfor organisasjonens mål. Det koster verdensøkonomien 438 milliarder dollar i tapt produktivitet hvert år. Spesielt dramatisk er fallet i engasjement hos ledere, som har sunket med tre prosentpoeng det siste året.

Samtidig rapporterer 40 % av ansatte at de opplever stress store deler av dagen, og en økende andel kjenner på tristhet, sinne og ensomhet. Dette er ikke bare trivselsspørsmål – det er dype signaler om et arbeidsliv i fysiologisk og psykologisk ubalanse.

Stopp opp – før regningen blir for stor

I en tid der verden blir stadig mer krevende og uforutsigbar, trenger vi ledere som evner mer enn å levere – Vi trenger ledere som tåler å stå i press over tid, uten å bryte sammen. Det krever en ny forståelse av hva prestasjon egentlig er.

Vi må redefinere suksess: Handler det om å løpe raskest, eller om å skape bærekraftig verdi – for seg selv, for bedriften og for samfunnet? Hjernen og nervesystemet vårt er ikke utviklet for konstant høyt tempo og kontinuerlig aktivering. Fysiologi og biologi må løftes opp som grunnmuren i moderne ledelse.

Det finnes nå både teknologi, kunnskap og verktøy til å gjøre noe med dette. Vi har tilgang på avansert helsemåling, AI-basert tilpasning og evidensbaserte metoder for restitusjon og regulering. Men det hjelper lite hvis vi ikke samtidig gir ledere både innsikt, tillatelse og mulighet til å restituere – like naturlig som de presterer.

Til ledelsen og styret:
Se forbi de kortsiktige resultatene og anerkjenn de langsiktige kostnadene ved høyprestasjonssyndromet – ikke bare for individet, men for hele organisasjonens evne til å innovere, tilpasse seg og lykkes. Husk at det nå også kommer nye krav: EU-direktivet (CSRD) gjør det obligatorisk å rapportere hvordan ansatte ivaretas – inkludert stress, balanse og helsebelastning.

 Dette handler ikke lenger bare om HR. Det er kjerne i finansiell og strategisk bærekraft. Fremtiden trenger ledere med skarpt hode, tydelige verdier – og et regulert nervesystem.  Alt annet blir for dyrt. Både menneskelig og økonomisk.

I Vidde jobber vi strategisk med god helse og prestasjonsevne. Hivs du ønsker å vite mer om dette, så les mer her: https://www.vidde.ai/optimal-helse-og-prestasjon 

 Sjekklisten: Har du tegn på høyprestasjonssyndromet?

Du fungerer – men hva sier kroppen, hodet og følelsene dine?

Kroppslige signaler
☐ Du sover, men føler deg ikke uthvilt
☐ Du har lav energi, spesielt om morgenen
☐ Du opplever uro, hjertebank, eller trenger alkohol for å “lande”
☐ Du har økt stivhet, spenninger, hodepine eller mageplager
☐ Du har hyppige infeksjoner, betennelser eller eller blir lett syk

Mentale og kognitive signaler
☐ Du føler deg tom, men klarer ikke sette fingeren på hvorfor
☐ Du glemmer lett og mister tråden i samtaler
☐ Du har vanskelig for å være til stede – i møter, hjemme eller med deg selv
☐ Du kjenner deg sjeldnere inspirert, kreativ eller nysgjerrig

Emosjonelle og relasjonelle signaler
☐ Du føler deg avkoblet fra deg selv eller partneren din
☐ Du blir lettere irritert, overveldet eller likegyldig
☐ Du opplever mindre glede i det som før ga deg energi
☐ Du har mindre nærhet, kontakt eller lekenhet med barna dine