CEO Insomnia: Dette stresser lederne
Aug 17, 2026Over sytti prosent av topplederne rapporterer et stressnivå som klinisk regnes som høyt. Ikke i en travel uke, men over tid. Det er hovedfunnet i The CEO Insomnia Index, der Boston Consulting Group har spurt 500 toppledere hvor hardt jobben trykker. Snittet landet på 66,7 av 100.
Høyt stress i en uke går bra. Det er kvartal etter kvartal som koster. Det koster både på evnen til å lede og innovere, og på helsen. I Vidde kartlegger vi både fysiske og mentale stressorer, og vi kartlegger hvordan kroppen tåler presset over tid. Vi går i dybden: vi måler hvor du står i dag, vi lager en plan for å leve under press over tid, og vi følger endringene gjennom medisinske målinger sammen med legene i Feelix.
Det rapporten viser
Nivået er dessuten omtrent likt over hele verden. Når tallet er så høyt og så likt, handler det ikke om enkeltpersoner som tåler for lite. Dette er altså et problem som er universelt, og det handler om struktur.
Og lederne venter ikke at det letner. Seks av ti regner med krevende eller svært krevende driftsforhold i månedene som kommer. Utgangspunktet er altså et høyt nivå som skal tåle mer.
Kort stress er ikke problemet. Det er varigheten. Hvis kronisk stress er standarden, kan det bli en permanent tilstand. Da setter det seg fire steder.
Du løser det som brenner i dag. Det som avgjør noe om to år, blir liggende. Ikke fordi du ikke ser det, men fordi det aldri er det mest akutte.
Du velger det du har valgt før. Det føles som erfaring. Ofte er det bare mindre kapasitet til å tenke nytt.
Du blir kortere med folk, og mindre til stede i rommet. Da leser folk humøret ditt i stedet for saken, og du får mindre å vite.
Søvn, blodtrykk, betennelse, blodsukker. Utviklingen av kronisk sykdom kommer gradvis. Kronisk stress fungerer som en katalysator.
Hva stresser lederne?
Det som topper listen er ikke vage bekymringer for fremtiden, men målbare resultatkrav: vekstmål (73,8), kostnadsstyring (64,0) og styrets forventninger (62,1).
KI er ikke blant de største stresskildene i dag. Men hver lansering hever forventningene i markedet og strammer inn tiden lederen har på å vise målbare resultater.
Og presset kommer innenfra. Det er ikke media (32,2) eller aksjonæraktivister (31,5) som tærer mest, men de nærmeste: styret (60,0), de ansatte (57,8) og lederens egen ledergruppe (57,5).
Men det som stresser minst, er ikke det som er minst farlig. Aksjonæraktivisme og misnøye blant ansatte skårer lavt som stresskilder, samtidig som de er blant de sterkeste driverne av at toppledere faktisk må gå. Selvrapportering svikter altså ikke bare på hvor sliten du er, men også på hva som er den reelle risikoen.
Og enighet hjelper faktisk. Ledere som opplever at de er på linje med styret, ligger rundt 62 i stress. De som ikke er det, ligger rundt 80. Men 62 er fortsatt høyt. En god relasjon demper presset — den fjerner det ikke.
Lederne beskriver en rolle der alle forventer at de skal løse alt, samtidig som de skjermer teamet for presset ovenfra. Mange slutter å tenke høyt — en halvferdig tanke kan bli lest som en beslutning.
Funnet vi bygger videre på
Når lederne grupperes etter hvor raskt de kommer tilbake etter intense perioder, spriker den emosjonelle belastningen kraftig: 47,1 for de raskeste mot 77,8 for de tregeste. Nesten 31 poeng. Rapporten viser en sammenheng, ikke en årsak. Men den peker på noe vi kjenner godt igjen: hvor tappet du blir henger tettere sammen med hvor raskt du kommer ned igjen, enn med hvor mye du har på bordet.
Regnskapet kroppen fører
Fagbegrepet heter allostatisk belastning — kroppens regning for å ha tilpasset seg press over tid. Enkeltbelastninger er sjelden problemet. Det er summen som setter seg, og den bygger seg opp stille, over kvartaler.
Kroppen skiller ikke mellom et krevende styremøte, for lite søvn, en syk forelder, en konflikt hjemme eller tre uker med for hard trening. Alt går inn i samme regnskap. Derfor kan to ledere med identisk arbeidsmengde ha helt ulik kapasitet.
Noe av det som belaster mest, er ubevisst. Vi bærer alle på mentale skript som holder nervesystemet i beredskap uten at du kjenner det som stress. Du kjenner det som at du bare er sånn.
Og de færreste vet egentlig hva stress er. Vi tenker på det som en følelse — travelhet, mas, for lite tid. Men stress er like mye fysiologi som psykologi. Kroppen kan være tungt belastet uten at du kjenner deg stresset.
Hva vi typisk finner
Vi ser et mønster hos ledere som har stått i høyt press over lang tid. Det er sjelden én ting. Det er dette bildet:
Ofte noe av det første som gir seg når belastningen har vart lenge. Det merkes som mindre driv, ikke som sykdom.
En kropp full av betennelse er mer stresset enn en kropp uten. Du kjenner det som tung kropp, vondt i ledd og kortere lunte.
Det gir ingen alarm. Men kroppen bruker mye energi på å holde det i sjakk — energi som forsvinner fra alt annet.
Du orker jobben. Du orker ikke stort mer. Og du merker det tydeligst i helgene og på de første feriedagene.
Stresshormoner kan gi betennelser som igjen gjør kroppen mer sårbar for vondt i muskler og ledd.
Nok timer i sengen, men du våkner ikke uthvilt. Kronisk stress over tid, gjør kroppen mindre fleksibel til å veksle til restoriativ søvn.
Hver av dem er lett å forklare bort med alder eller en travel periode. Samlet er de sjelden tilfeldige. Og alle koster energi — energi som skulle gått til å tenke klart, sove godt og tåle en tung uke.
Det ledere rapporterer selv, og det målingene viser, spriker ofte. Mange er trent i å tåle, og kjenner ikke igjen belastningen som stress. De svarer helt ærlig at det går bra, samtidig som kroppen gir etter. Derfor holder det ikke å spørre en leder hvordan det går. Vi må også se hva kroppen faktisk gjør.
Slik kartlegger vi
Den medisinske delen gjør vi ikke alene. Vi har utviklet et eget program sammen med legene i Feelix.
Vi er ikke opptatt av å måle mest mulig, men av å kombinere de målingene som til sammen sier noe om en kropp som har stått under press lenge: hormoner, betennelse, blodsukker, kondisjon, kroppssammensetning, søvn og restitusjon.
Når vi har objektiv måling å jobbe utifra, så vil kunne jobbe med å finne stressorer og målrettede områder vi må jobbe med. Stressorer vil alltid være i stor grad individuelle, og vi har ulike responser basert på erfaring, oppvekst og gener. Derfor vil dette være en av de mest presise måtene å jobbe på for å sørge for at ledere kan stå i høyt press over lang tid uten at deres evne til å lede blir svekket og at de samtidig kan beholde helsen.
Les mer om programmet vi har utviklet sammen med Feelix, eller om de medisinske testene hos Feelix.
Det vi ville gjort først
To funn peker samme vei: slitasjen er allerede for høy — både i det lederne rapporterer selv, og i det målingene viser. Samtidig venter flertallet at det blir mer krevende, ikke mindre.
Da er hypotesen enkel. Presset øker på et utgangspunkt som allerede er belastet, og slitasjen øker med det. Skal vi unngå å skalere problemet vi allerede har, må vi tørre å tenke nytt om hvordan belastningen på toppledere tas ned.
BCG beskriver hva lederen bør gjøre for å ta bedre vare på seg selv. Det vi savner er ikke rådene, men utgangspunktet: ingen målt situasjon før, og ingen ny måling etterpå. Da vet ingen om tiltaket virket. Og kapasitet bør bygges før presset kommer, ikke hentes inn igjen etterpå.
Dette handler heller ikke bare om helsen til én person. BCG kobler selv stress og utbrenthet til at toppledere skiftes ut raskere. Kapasitet i toppledelsen er derfor også et spørsmål om kontinuitet — og det gjør det til noe styret bør følge opp.
Les rapporten til Boston consulting group her: Rapport
Det enkleste første steget er en kartlegging av toppledergruppen: hvor står dere i dag, før noen bestemmer seg for noe.
Alle tall og figurer: BCG CEO Insomnia Index Survey, januar 2026 (N = 500). Figurene viser gjennomsnittlige selvrapporterte skårer på en skala fra 0 til 100. Tall om helsemålinger: Everlab, The Executive Health Gap Report (2026).
