Case 2: Elite ishockeyspiller

Når pusten blir den usynlige motstanderen

Ishockeyspiller som spiller på øverste nivå i norsk ishockey. Ung, dedikert, fysisk sterk – og på vei opp.  Utfordringen til denne spilleren lå i evnen til å kunne kjapt regulere seg mellom bytt og få optimalisert respirasjonssystemet sitt. 

Under kamp, spesielt mellom byttene, kjente han at han ikke fikk hentet seg helt inn. Pusten gikk raskt, men uten dybde. Som om kroppen jobbet mot seg selv. I stedet for å hente overskudd før neste bytt, gikk han inn i neste sekvens med en slags underliggende kvelningsfølelse – som tok bort fokus og flyt fra spillet.

Vår tilnærming: Pusten som prestasjonsverktøy

Samarbeidet vårt startet med en kartlegging:

• Hvordan responderer kroppen og nervesystemet hans på stress og press – både på og utenfor isen?

• Hvordan puster han i hvile, i kamp og i restitusjon?

• Hva er hans indre narrativ – og hvordan påvirker det fysiologien hans?

• Hva gjør han mellom trening, med søvn, mat, relasjoner og restitusjon?

Dette ga oss et bilde av et system som er konstant aktivert, der pusten gikk raskt og høyt i brystet, og CO₂-toleransen var lav. Med andre ord: kroppen mistet kapasitet når han trengte den som mest.

Treningen: Bygge systemet, ikke bare styrken

Vi jobbet med to hovedområder:

1. CO₂-toleransetrening og pustekontroll

Ved hjelp av Airofit og tilpasset motstandstrening lærte han å:

• Trene pustemusklene systematisk for bedre styrke og utholdenhet i respirasjonssystemet

• Øke toleransen for CO₂ slik at han kunne holde intensitet uten å gå i panikkpust

• Finne ro raskt mellom byttene – og hente seg inn reelt, ikke bare mentalt

Resultatet var en gradvis opplevelse av å ha mer plass i kroppen. Mer kapasitet. Bedre kontakt med kjernen – og et nervesystem som tålte svingningene i kampens hete.

2. Mental regulering og kroppslig trygghet

Samtidig jobbet vi med:

• Hvordan møte uro og tvil uten å stramme til i kroppen

• Mentale strategier for å komme tilbake til kroppen og nåtiden i pressede situasjoner

• Regulering mellom slagene – slik at han kunne restituere ikke bare fysisk, men nevrologisk

Resultatet: 

Etter en periode med målrettet arbeid kjente han:

• At pusten sluttet å stjele fokus i kamp

• At kroppen klarte å hente seg inn raskere mellom bytt

• At han sto tryggere i seg selv når tempoet økte og presset var størst

• Og ikke minst: at han kunne presse kroppen riktigere og med mer kvalitet. 

Hva om prestasjon handler mer om kapasitet enn intensitet?

I Vidde jobber vi med ledere, utøvere og mennesker som vil prestere – uten å miste seg selv på veien. Gjennom pust, nervesystem, fysiologi og mental regulering bygger vi systemer som holder – over tid.