Eksistensiell helse

Det snakkes mye om mental helse om dagen. Det er veldig bra.
Men jeg tror vi også må begynne å snakke mer om eksistensiell helse.
For det er en del av vår totale helse.

Hva mener jeg med det?
Eksistensiell helse handler ikke om diagnoser.
Ikke om vektproblematikk.
Det handler om tilhørighet, mening og forankring.
Om å kjenne at livet har retning – og at vi hører til, i oss selv og i verden.

Akkurat nå ser vi tydelige tegn på at samfunnet vårt har mistet noe vesentlig:
🔹 Ensomhet: 44 % av unge voksne i Norge føler seg ensomme
🔹 Stress: Norge har høyest langtidsstress i hele Norden – 86 % opplever negativt stress
 🔹 Søvn: Over halvparten sliter med søvnproblemer
 🔹 Angst og uro: Øker kraftig blant unge, spesielt jenter
 🔹 Fedme: 1 av 4 voksne har fedme
 🔹 Utbrenthet: Økende blant både ledere og unge arbeidstakere
 🔹 Frakobling: Fra mening, fellesskap, kroppen og naturen

Dette er ikke bare individuelle utfordringer.
Etter mitt syn er det symptomer på et samfunn som ikke lenger fungerer i tråd med det menneskelige.
Det er noe systemisk fundamentalt galt.
Dette er også det jeg ser når jeg snakker med mennesker på tvers av bransjer, alder og sosiøkonomisk nivå:
 – Mange er konstant pålogget, men frakoblet seg selv og de nære
 – Effektive, men tomme innvendig
 – Raske, men uten retning

Jeg har hørt flinke, reflekterte mennesker si:
 “Jeg har gjort alt riktig. Men jeg er ikke happy. Hva nå?”

Flere ganger har jeg gjennomført turer jeg kaller "Disconnect to reconnect" –
 både med bedrifter og enkeltpersoner.
Hver gang skjer det samme:
Folk får mulighet til å koble seg på det som faktisk betyr noe.
På seg selv. På hverandre. På naturen.
Og da skjer det noe.
Energien kommer tilbake.
Humøret stiger.
De store tankene våkner.
Nesten uten unntak oppstår en felles erkjennelse:
 Vi må fundamentalt endre måten vi lever livene våre på.

 Er det bare meg – eller er det flere som kjenner seg igjen?
Hvis noen ønsker å teste konseptet med å koble av for å koble på, så les mer her: https://lnkd.in/dvXajNQ3