Anunatak + Vidde

Når merkevare og mennesker utvikler seg parallelt

De siste månedene har jeg hatt gleden av å samarbeide tett med Anunatak – en gjeng som jobber slik de snakker: ærlig, nysgjerrig og med et sterkt ønske om å bygge noe som varer.

Samarbeidet startet med at Emma, daglig leder i Anunatak, tok kontakt etter å ha sett noe jeg delte på LinkedIn. De ønsket å styrke kulturen internt – med mer psykologisk trygghet, tydeligere kommunikasjon, lavere stress og mer robusthet i møte med høyt tempo og krevende prosjekter.

De trengte noen som kunne utfordre dem litt – uten å dytte. Og støtte dem – uten å gjøre jobben for dem.

Vi startet med en grundig kartlegging: hvor er de nå, hva fungerer, og hvor lekker energien? Derfra jobbet vi med å bygge et felles språk rundt stress, tilbakemeldinger og relasjoner. Jeg introduserte dem for konkrete verktøy for selvregulering, feedback-trening, mikropauser og tydeligere rolleavklaringer i hverdagen. Vi jobbet med hvordan man kan kjenne på stress uten å bli overveldet, og hvordan man kan skape rom for pust og tilstedeværelse – selv midt i høy ytelse.

Vi gjennomførte fysiske og digitale samlinger, refleksjonsoppgaver mellom hver økt, og gradvis implementering av enkle praksiser de kunne ta med videre – som det å gi korte tilbakemeldinger oftere, og å bevisst sette av små pauser for å sjekke inn, både med seg selv og med hverandre.

Gjennom prosessen har vi utforsket både det personlige og det organisatoriske – for det henger jo sammen. Det handler om å bygge kultur fra innsiden – en som faktisk tåler hverdagen. Ikke som et glansbilde, men som noe som kan stå i press og fortsatt være menneskelig.

Samtidig har jeg fått hjelp tilbake. For mens jeg har støttet Anunatak i deres interne utvikling, har Elin, Vibeke og Anna hjulpet meg med å utvikle Vidde. De har vært utrolig gode på å hente ut essensen i det jeg gjør, og gjøre det synlig. Sammen har vi bygd en ny visuell identitet, strukturert og forenklet budskapet mitt, og gitt Vidde et tydeligere ansikt utad – uten at det gikk på bekostning av dybden jeg ønsker å formidle.

Det som startet som to separate prosjekter – én intern utviklingsreise for dem, og én ekstern posisjonering for meg – har blitt et felles rom for refleksjon, utfordring og tydeliggjøring. Vi har tenkt høyt sammen. Og vi har trent sammen – for utvikling er nettopp det: trening. Det tar tid, det krever mot, og det skjer i fellesskap.

Vi avsluttet prosjektet med en «koble av for å koble på»-dag, der vi tok oss ut av hverdagsflyten for å dykke dypere. Der så vi på hva som faktisk hadde endret seg, og hva vi ønsket å forsterke videre. Det ble en dag med ekte kontakt, ærlige samtaler og en følelse av retning – både for dem og for meg.

Anunatak har hjulpet meg med å:

• Sortere og tydeliggjøre konseptene mine

• Skape en merkevare i skjæringspunktet mellom helse, prestasjon og teknologi

• Utforme et uttrykk og et budskap som speiler det rå, nære og menneskelige

• Finne retning og ro i det jeg bygger

De sier at jeg har utfordret dem og hjulpet dem å finne større klarhet, struktur og psykologisk trygghet. Det stemmer. Men det er like sant andre veien.

Slike partnerskap er sjeldne. Og når de skjer, oppstår det noe mer enn bare et prosjekt. Det blir en felles reise.

Takk for tilliten, Emma, Elin, Vibeke, Anna og resten av Anunatak. Dette har vært ekte arbeid – på alle plan.